Skip to main content
Af Jørgen Steen

Rødknæ

Latinsk navn: Rumex acetosella
Engelsk navn: Red sorrel
Tysk navn: Kleiner Sauerampfer
Svensk navn: Bergsyra
Norsk navn: Småsyre
Gruppe: Urter
Klasse: Tokimbladet
Orden: Pileurtordenen
Familie: Syrefamilien

Rødknæ er vidt udbredt og meget almindelig urt i Danmark, hvor den vokser på heder, marker, tørre enge, langs veje, på sandkyster og i klitter. Planten breder sig ved rodskud og med frø.

Stængel og blade
Urtens stængel er opret med tynde forgreninger fra midten og opefter. Bladene er lancetform- ede med to opadbøjede flige eller "modhager". Bladene kaldes derfor også spydformede.

Blomster og frugter
Hos rødknæ bærer hver enkelt plante enten han- eller hunblomster. Hanblomsterne har 6 støvblade, hvorimod hunblomsterne har 3 støvfang. Blomsterne sidder desuden i små, adskilte kranse på lange, grenede stilke. Urtens frugt er en 1-1,5 mm stor, brun og skinnende nød med 1 frø.

Rødknæ © Naturporten - Kirsten Hjørne

Fakta

Rødknæ har fået sit danske navn, fordi planten har røde skedehinder ved hvert "knæ" eller bladfæste.

Vidste du det?

  • Voksesteder: Det åbne land, Kyst
  • Flerårig
  • Højde: 15-40 cm
  • Rod: Jordstængel
  • Blade: Spyd- eller lancetformede
  • Blomstrer: Juni-juli
  • Frugt: Nød

Fakta

Rødknæ har fået sit danske navn, fordi planten har røde skedehinder ved hvert "knæ" eller bladfæste.

Vidste du det?

  • Voksesteder: Det åbne land, Kyst
  • Flerårig
  • Højde: 15-40 cm
  • Rod: Jordstængel
  • Blade: Spyd- eller lancetformede
  • Blomstrer: Juni-juli
  • Frugt: Nød

Aktivitetsark

Læs om rødknæ
Rødknæ find